Selvbestemmelse og medbestemmelse v.1.1

Selvbestemmelse og medbestemmelse

 

 

Ikke snakk for meg uten meg

    Ikke bestem for meg uten meg

 

 

 

Du har rett til å få hjelp til å lese og forstå det som står om dine rettigheter.

Alle som gir deg hjelp skal vite at du har samme rettigheter

som alle andre mennesker.

 

 

Dine rettigheter

Den som gir deg hjelp skal møte deg med respekt for den du er
og ha respekt for dine egne meninger.

Du har rett til å være hoved personen i alle saker som handler om deg.

Du har rett til å bestemme i ting som handler om deg.

Er du ikke vant til å velge kan det være vanskelig.
Du har da rett til å få hjelp til å lære å ta dine valg.

Du skal få den hjelpen og støtten du trenger
og som passer akkurat til deg.

Du har rett til å være med å bestemme den hjelpen du får.
Og du har rett til å få hjelp til å planlegge hverdagen

Du har rett til å få informasjon som er lett å forstå.

Du har rett til å få hjelp til å forstå og til å bruke dine rettigheter.

Du har rett til å få informasjon som gir deg muligheter
til å være med å bestemme på ordentlig.

 

Medvirkning

Noen ganger er dere flere som skal være med å bestemme.

Medvirkning betyr at flere skal bestemme sammen.

Du har da rett til å si det du mener.
Men det er ikke sikkert det blir helt som du ønsker.

Det gjelder for eksempel når du har søkt om tjenester fra kommunen.

Og det gjelder noe dere skal bestemme sammen der du bor.

I vår kommune er det brukerråd som kan være behjelpelig
med å ta opp ting som gjelder flere.

Vil du vite mere om hvilke saker de jobber med finner du det her:

http://radgivningsgruppen.no/

 

Vedtak

Når du søker om hjelp fra kommunen får du et brev med svar.
Dette kalles et vedtak.

Vedtak er en bestemmelse om hva slags hjelp du har rett på.

Det kan være du trenger hjelp til praktiske ting som å vaske deg,
pusse tennene eller å gjøre rent hjemmet ditt.

Det kan også stå noe om at du trenger hjelp til å passe på helsen din
og få følge til fastlegen, fysioterapeuten eller tannlegen.

I vedtaket står det kanskje også noe om fritidsaktiviteter og trening.

Dersom du synes det er vanskelig å vite hva du trenger hjelp til,
kan de som gir deg hjelp der du bor hjelpe deg.
Noen ganger kan kanskje verge eller familien din hjelpe deg.

Du har rett til å være med å bestemme hvilken hjelp du får.
Det kalles medbestemmelse.

Du har rett til å få hjelp til å klage,
dersom du ikke er enig i det som står i vedtaket.

 

Dagsplan og ukeplan

Du har rett til å få en plan over alle aktiviteter du skal i løpet av en dag
og en uke.

Planen skal hjelpe deg med å huske hva du har planlagt.
Det kalles dagsplan eller ukeplan.

Dersom du synes det er vanskelig å lese,
kan dere lage dagsplan med bilder i stedet for ord.

Du har rett til å være med å lage planen.

Du skal også få hjelp til å huske dagsplanen,
dersom du trenger det.

De som hjelper deg skal gi deg den hjelpen som står i dagsplanen.

 

Noen få ganger kan det være at den som hjelper deg
kan være litt forsinket.
Du har da rett til å få beskjed.

Fint om også du gir beskjed til den som skal hjelpe deg,
dersom du blir forsinket.

 

Helse

Du har rett til å få hjelp til å ta vare på helsen din.

Sammen med den som hjelper deg kan du lære
hva som er sund og god mat for deg.
Dere kan sammen sette opp en plan for hva du skal spise.

Dersom du trenger at noen følger deg til lege eller sykehus,
har du rett til det.

Selv om du har noen med deg,
har du selv rett til å si det du mener og tenker til legen.

Det kan være lurt å snakke sammen om det du skal ta opp med legen, før dere kommer dit.
Trenger du hjelp til å huske hva du skal si,
kan den som er med deg hjelpe deg.

Dersom du bruker medisiner
skal du være trygg på at du får riktige medisiner.

De som gir deg hjelp skal følge med på
om medisinene dine virker som de skal.

Trening er sundt for kroppen og godt for humøret.
Du har rett til å få hjelp til å sette opp en plan for trening.

Dersom du trenger hjelp til å trene har du rett til det.

 

 

 

 

Bolig 

Når du søker om bolig fra kommunen får du et vedtak.
Et vedtak er et brev med svar.

Du har rett til å være med å bestemme hvor du vil bo.

 

 

Klage

Du har rett til å få informasjon om din rett til å klage
på den hjelpen du får.

Og du har rett til å få hjelp til å klage.

 

 

Ønsker du å vite mere om dine rettigheter
kan du spørre de som gir deg hjelp

 

Her finner du mere informasjon om dine rettigheter: https://www.bufdir.no/global/Du_har_rett.pdf

Brukerråd for medarbeidere og beboere v.1.2

Brukerråd – for medarbeidere og beboere
Vil du vite mere om brukerråd?
Hva er et brukerråd?
Hva gjør man på et møte?
Hva er reglene for et brukerråd?
www.radgivningsgruppen.no 2016 v. 1.2
Side 2
Innholdsfortegnelse:
Hva er et brukerråd
Side 3
Hvordan oppretter man et brukerråd
Side 4
Hvordan arbeider et brukerråd
Side 5
Møteregler for brukerråd
Side 6
Eksempel på saksliste
Side 7
Ordstyrer
Side 8
Referent
Side 9
Møteplager
Side 10
Ansvar
Side 11
Avbud
Side 12
Hva kan man bruke et brukerråd til
Side 13
Dette heftet er laget av ULF i Danmark og oversatt av Lars Ole og gjennomlest av RGB.
www.radgivningsgruppen.no 2016 v. 1.2
Side 3
Hva er et brukerråd?
Et brukerråd er en gruppe mennesker, som skal ta seg av de interesser og aktiviteter, som foregår på et aktivitetssenter, vernet verksted eller i en bolig.
• Det er de du skal snakke med, hvis det er noe du gjerne vil ha gjort noe med på din arbeidsplass eller der du bor
• Brukerrådet hjelper til med å lage aktiviteter for beboerne i boligen
• Du kan få innflytelse gjennom ditt brukerråd. Brukerrådet har kontakt med miljøarbeiderne og ansatte i kommunen. Så det brukerrådet tar opp kan ha betydning for din hverdag
www.radgivningsgruppen.no 2016 v. 1.2
Side 4
Hvordan oppretter man et brukerråd?
Brukerrådet snakker på vegne av medarbeiderne på deres arbeidsplass eller beboerne i deres bofellesskap.
Hvis der er flere bofellesskaper, som er sammen om at lave et beboerråd, så velger man en representant og en vara fra hver boenhet.
• Der skal alltid velges et ulikt antall personer til rådet.
• Hvis der er for mange personer, som gjerne vil være med i rådet, kan man stemme om, hvem der skal være med. Det kan også besluttes ved loddtrekning.
• Der skal velges en formann og en nestformann
Når det er besluttet, hvem der er formann, nestformann, representanter og vara i rådet, så skal der henges en lapp på felles oppslagstavle med navn og bilde. Så kan alle medarbeidere og beboere se, hvem som representerer deres arbeidsplass/bolig.
www.radgivningsgruppen.no 2016 v. 1.2
Side 5
Hvordan arbeider et brukerråd?
Brukerrådet skal lage noen regler og retningslinjer for sitt arbeid, hvor det står klart og tydelig hvilke regler som skal følges.
Det kan være følgende:
• Skal dere ha en leder
• Skal det lages vedtekter?
• Hvor ofte skal det holdes møte
Brukerråd skal lage noen mål for hva de gjerne vil arbeide med? Det kan lages en årsplan som for hva rådet gjerne vil arbeide med.
www.radgivningsgruppen.no 2016 v. 1.2
Side 6
Møteregler for brukerråd
Det er viktig å innkalle til møter i god tid (minst 14 dager før møtet)
• Det er lederen som innkaller til møter
• Innkalling til møter kan skje via brev, telefon, Facebook, E-post eller SMS. Det er viktig å sikre at alle medlemmene får beskjed
• Når man mottar en innkalling til møte er det en god ide å skrive det inn i din kalender, så man husker å komme til møtet
Hvis der er transport til møtet, er det en god ide å planlegge og eventuelt bestille transport i på forhånd ?
• Når møtet starter velges en ordstyrer og en referent
• Det kan serveres kaffe, te og vann under møtet. Eventuelt også frukt eller kaker
• Det kan være vanskelig å holde konsentrasjonen under hele møtet, så det er en god ide å holde en pause på 10 minutter etter en time eller mitt i møtet.
• Etter hvert møte eller på slutten av møtet skal det lages en saksliste til neste møte
www.radgivningsgruppen.no 2016 v. 1.2
Side 7
Eksempel på en saksliste
Valg av ordstyrer
1. Valg av referent
2. Godkjennelse av referat fra siste møte
3. Aktiviteter
4. Forslag + spørsmål fra øvrige medarbeidere/ beboere
6. Åpent punkt?
7. Eventuelt
www.radgivningsgruppen.no 2016 v. 1.2
Side 8
Ordstyrer
Når det holdes møte, er det viktig at det foregår på en ordentlig måte. Derfor er det godt å ha en ordstyrer til møtet og bestemme hvem som kan snakke. Når det er en ordstyrer som gir medlemmene lov til å snakke, så unngå man at de snakker i munnen på hverandre og at de avbryter hverandre.
En ordstyrer sørger for at det er ro og orden, og at alle medlemmer blir hørt og får lov til å si hva de har lyst til.
Når man har møte er det lett å begynne å snakke om andre ting enn det som står på sakslisten. Derfor er det en god idé at ordstyreren sørger for at man holder seg til det emne man skal snakke om.
www.radgivningsgruppen.no 2016 v. 1.2
Side 9
Referenten
Til hvert møte skal det være en referent. Referenten skal skrive referat fra møtet og skrive ned det som blir bestemt. Hvis personale hjelper til med å skrive referat, skal hvert punkt leses høyt og godkjennes av medlemmene i rådet.
www.radgivningsgruppen.no 2016 v. 1.2
Side 10
Møteplager
En møteplager er en som:
– Ødelegger møtet
– Vil bestemme alt
– Vil snakke hele tiden og som ikke gir andre lov til å snakke
– Ikke vil følge reglene
Hvis en møteplager ikke kan oppføre seg ordentlig og fortsetter med å forstyrre de andre, kan man be møteplageren om å forlate møtet. Hvis det skjer på flere møter, må møteplageren slutte i brukerrådet.
www.radgivningsgruppen.no 2016 v. 1.2
Side 11
Ansvar
Når man sitter i et brukerråd er det mange arbeidsoppgaver og mange beslutninger som skal tas. Derfor kreves det at man kan ta ansvar:
• De andre forventer at man tar det på alvor og gjør hva man kan for å være med.
• Man skal tenke over om man har tid og lyst til at komme til alle møtene.
• Hvis man lover å gjøre noe i brukerrådet, skal man også holde det man har lovet.
• Husk at be om hjelp, hvis det er noen oppgaver du har problemer med å klare selv.
www.radgivningsgruppen.no 2016 v. 1.2
Side 12
Kan ikke komme
Det er ikke likegyldig om man kommer eller ikke på møtene. Hvis du sitter i et brukerråd, kan du være sikker på at det er bruk for deg! Derfor skal du ha en gyldig grunn til ikke å komme på møter i brukerrådet. Det er ikke nok at man ikke gidder.
En gyldig grunn kan være:
Sykdom
Begravelse
Ferie
www.radgivningsgruppen.no 2016 v. 1.2
Side 13
Hva kan man bruke et brukerråd til?
Det er i samarbeide med arbeidsplassen/boligen og kommunen, hva det enkelte råd skal samarbeide med?
Medarbeidere eller beboere kan klage, komme med ønsker eller andre forslag til medlemmene i rådet. (sjekke setning)?
Det er rådets oppgave å snakke om de innkomne forslagene. Brukerrådet kan eventuelt ta kontakt med personalet, leder eller andre personer fra kommunen, hvis det er relevant ? aktuelt, nødvendig, på sin plass!
Rådet kan brukes til følgende:
• Synliggjøre selvbestemmelsen
• Medbestemmelse på arbeidsplassen/bofellesskapet
• Innflytelse på de lokale politikere
• Planlegging av lokale aktiviteter