Årsrapport for 1999

Kirsten Hognestad Haugen -Levekår
Olav Elvemo – Bistand og omsorg
Bærum kommune
Dette er en foreløpig årsrapport. RGB vil på førstkommende møte forhåpentligvis godkjenne lettlest-utgaven og da vil denne bli sendt ut. LOB
ÅRSRAPPORT 1999
FOR RÅDGIVNINGSGRUPPEN
FOR UTVIKLINGSHEMMEDE
I BÆRUM KOMMUNE
1. Møteaktivitet og møtedeltagelse
Det er blitt avholdt 21 møter i 1999 inkludert semesteravslutninger. I tillegg til de faste møtene har en eller flere av gruppens deltagere deltatt på følgende: valgbefaring, to temakvelder, møte i komité for barn og eldre , Ariadne -prosjektet i kommunegården, tre møter i forbindelse med Bærum NFU, arbeidsgruppen «La KLUBBEN leve» og demonstrasjon i forbindelse med handlingsprogram 2000-2003, samt planleggingsmøter i forhold til den enkeltes ansvarsområde.
Fraværsprosent for hele året er på 14 %.
2. Sekretær/tilrettelegger
I 1999 har det vært to tilretteleggere mot tidligere en. I tillegg til å ha gjort gruppen mindre sårbar for tilretteleggers fravær, har to tilretteleggere åpnet for deltagelse på flere aktuelle møter, samt individuell oppfølging av ansvarsområde. En stor pedagogisk gevinst er tilretteleggernes mulighet gjennom diskusjon og utprøving å videreutvikle rollen som tilrettelegger.
To tilretteleggere på gruppens faste møter har gitt medlemmene bedre oppfølging, ved at en tilrettelegger har tatt seg av referatet, mens den andre har kunnet følge diskusjonene med full oppmerksomhet hele tiden.
Spesialpedagogisk konsulent, Lars Ole Bolneset.
2 ÅRSRAPPORT FOR RGB 1999
3. Besøk
Vi har hatt besøk på syv av årets møter. Følgende personer har vært innom:
Kirsten Hognestad Haugen fra Natur og Idrettsforvaltningen (gruppens kontaktperson i Levekår), Ola Elvemo (gruppens kontaktperson i BIOM), Trond Schliemann (Ariadne -prosjektet se sak 06/99), Irene Aaen (Bærum bibliotek), Kjell Kåre Fjelde (tillitsmann i VIVIL), Bjørg Devik Sveum (avd. arbeid, opplæring og fritid i forbindelse med Handlingsprogrammet) og Bjørn Krogsrud (Venstre i forbindelse med HP 2000 – 2003).
4. Økonomi
Gruppen fikk en nødvendig budsjettøkning i 1999. Tidligere års budsjett har vært på kr. 40.000. Årets budsjett var på kr. 99.000, fordelt på kr. 40.000 fra Natur og Idrettsforvaltningen (opprinnelig tildeling) og kr. 59.000 fra BIOM (ny tildeling). Se eget regnskap for detaljer.
5. Internett
I tråd med resten av samfunnets satsning på Internett, vil også RGB ta i bruk dette kraftige mediet til å innhente, men ikke minst distribuere informasjon. RGB har allerede E-postadresse, men ingen hjemmeside. Kr. 10.000 av budsjettet var øremerket IKT (Informajsons- og kommunikasjonsteknologi) for å utvikle en egen hjemmeside. Arbeidet med gruppens hjemmesider er godt i gang, billedmateriale er samlet inn og det skriftlige materialet tilpasset Internett, men det gjenstår en del arbeid med layouten (regner med å være på nettet i løpet av våren 2000).
6. Ansvarsområder
Alle medlemmene har sitt eget ansvarsområde som de følger opp alene med hjelp fra en tilrettelegger. Følgende områder er dekket: vernede arbeidsplasser, biblioteket/ lesegruppe, lag og foreninger, kulturtilbud, området Emma Hjorth og KLUBBEN.
Det er laget beskrivelse og mål for arbeidet.
7. Saker
Her kommer en kort oversikt over de sakene som gruppen har behandlet dette året.
Gruppen har jobbet med 15 nye saker og fulgt opp fire tidligere saker.
Tidligere saker
Spesialpedagogisk konsulent, Lars Ole Bolneset.
3 ÅRSRAPPORT FOR RGB 1999
07/97 RGB SOM PROSJEKT
Det har lenge vært jobbet med å lage et prosjekt over gruppens arbeid, med klare målsettinger og evaluering. Planleggingen av prosjektet startet i 1997, men har ennå ikke funnet noen endelig form. Dette skyldes blant annet skifte av kontaktperson i kommunen. Denne saken avsluttes, men bør settes på dagsorden igjen så fort som mulig.
01/98 EMMA MUSEUM
Vi har hatt befaring på Emma Hjorth museum og vurdert tilgjengeligheten. Vi tok utgangspunkt i en del av utstillingen og kom med forslag til en lettlest versjon. Denne teksten ble gjennomarbeidet over flere møter.
02/98 SAMARBEID OM KULTUR OPPLEVELSER
Et av gruppens medlemmer har valgt kulturopplevelser som sitt ansvarsområde.
Som følge av dette deltar hun nå på Programrådets møter.
06/98 TEMA-KVELD
Dette var den andre Tema-Kvelden hvor RGB, i samarbeid med KLUBBEN, arrangerer noe for andre utviklingshemmede. Temaet var KLUBBENs historie og det ble vist video fra perioden 1987-1990. 11 personer deltok.
Nye saker 1999
01/99 TILRETTELEGGERS ARBEIDSOPPGAVER OG ANSVAR
Hva skal være tilretteleggerens oppgaver? Denne saken ble utsatt på grunn av innkjøring av ny tilrettelegger.
02/99 MØTE I KOMITE FOR BARN OG ELDRE
Vi var i møte med komite for barn og eldre 11. Februar. Der fortalte medlemmene om hva de jobber med og om RGBs arbeid. Vi fortalte at vi ønsket saker å jobbe med.
De lovet å sette oss på listen over høringsinstanser.
03/99 SAMSPILL 99
Spesialpedagogisk konsulent, Lars Ole Bolneset.
4 ÅRSRAPPORT FOR RGB 1999
RGB ønsket å sende et par representanter til SAMSPILL 99 i Trondheim, men på grunn av at den økonomiske situasjonen ikke var klarlagt og avslag på søknad om støtte, fikk vi ikke mulighet til å reise.
04/99 VALG 99
Vi tok kontakt med samtlige politiske partier for å innhente informasjon om mulighet for valgbrosjyre på lettlest. Flere partier ville stille opp, men visste ikke hvordan de skulle gjøre det. Vi kontaktet valgstyret for å få hjelp, fordi dette var en for stor oppgave for oss alene. Valgstyret skulle ta seg av saken. Det hele endte med at det ikke ble noen brosjyre. Valgstyret skulle sørge for at en lettlest brosjyre om det å stemme skulle være tilgjengelig på valglokalene, men dette ble ikke gjort.
05/99 TEMA-HELG
Dette var den første Tema-Helgen og den ble arrangert sammen med KLUBBEN. Teamaet for helgen var KLUBBENs historie første dagen og Livsløpskjema andre dagen,
deltakerne fortalte sin «Livshistorie» til de andre. 16 deltagere deltok og overnattet.
06/99 ARIADNE-PROSJEKTET
Medlemmene stilte opp som testpersoner i forbindelse med SINTEFs tilgjengelighets-prosjekt i kommunegården.
07/99 INNLEGG TIL FYLKESMØTE
På forespørsel fra fylkesstyret for vernede arbeidsplasser i Akershus skulle to av gruppens medlemmer stille på et møte og snakke om medbestemmelse på arbeidsplassene, samt fortelle om gruppens arbeid (vedlegg 1/108). Møtet ble avlyst og det har ikke kommet noen ny forespørsel.
08/99 FORMIDLING 99
Vi sendte inn forslag til FO om at RGB kunne holde en forelesning om gruppens arbeid.
Dessverre fikk vi beskjed om at det passet med seminarets program.
10/99 BOLIG-MELDING
Spesialpedagogisk konsulent, Lars Ole Bolneset.
5 ÅRSRAPPORT FOR RGB 1999
Vi gjennomgikk boligmeldingen og den kunne fortelle oss at kommunen har mulighet til å bygge flere boliger til de som har problemer med å skaffe seg egen bolig, gjennom å låne penger av husbanken. Vi fikk ikke mulighet til å uttale oss i denne saken. Vi sendte en e-post til komite for arbeid og fritid og ba om å få gi uttalelse i lignende saker.
11/99 TEMA-HELG «EMMAS HISTORIE»
Vi har brukt mye tid på å planlegge programmet for denne Tema-Helgen. Medlemmene har gitt tilretteleggerne mandat til å jobbe videre med de temaene medlemmene var opptatt av. Det ble satt av en helg, men fordi Hauger verksted skulle ha åpen dag, valgte vi å utsette datoen. Tema-Helgen blir arrangert 17. og 18. mars 2000. Vi regner med at 25 – 30 utviklingshemmede kommer til å delta.
12/99 INFORMASJONS-TELEFON
På Internett kom vi over en utviklingshemmet som bor i Sandefjord og jobber for PROFF. Det sto at han kunne hjelpe folk med hva som helst. Vi ringte han, men han var ikke interessert i å snakke med oss fra Bærum.
13/99 HP 2000 – 2003 TEMAKVELD 7. NOVEMBER 1999
Denne Tema-Kvelden samlet 15 personer som dannet arbeidsgruppen «La KLUBBEN leve». Arbeidsgruppen planla og gjennomførte avisintervju, informasjon på fredagstreff, underskriftskampanje samtaler med politikere/administrasjon og demonstrasjon utenfor Rådhuset i forbindelse med kommunestyremøte 15.12.99.
14/99 FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM 2000-2003
Vi har sett på Handlingsprogrammet, men hadde store problemer med å forstå konsekvensene av det som sto der. En representant for administrasjonen ble invitert for å forklare noen av punktene nærmere. Det var mange saker som burde vært jobbet med, men på grunn av tidspress og lite informasjon bestemte gruppen seg for å jobbe for å beholde KLUBBEN.
15/99 OPPRYDDING
Vi har begynt å gjennomgå reglene og listene vi bruker i arbeidet.
Spesialpedagogisk konsulent, Lars Ole Bolneset.
6 ÅRSRAPPORT FOR RGB 1999
Denne saken fortsetter inn i det nye årtusenet.
8. Fremtidsplaner 2000

 4 Tema-Kvelder og 2 Tema-Helger med gjennomgående tema: Utviklingshemmedes medbestemmelse og medvirkning.

 Gjennomføre valg av tre medlemmer og en vararepresentant til RGB.
Alle utviklingshemmede i kommunen deltar i valget.

 Hjemmeside

 Informasjonsavis 4 x i året som forteller om de sakene RGB arbeider med.
9. Nødvendige avklaringer

 Budsjett for 2000
 Mål for 2000 i samsvar med kommunens mål
 RGB som høringsinstans
 Brukermedvirkning i kommunen
Bærum, 21.01.00
Lars Ole Bolneset
Spesialpedagogisk konsulent

Rapport for våren 1996

 

Kjell Egil Vernor
Kommunalavdelingen for kultur, kirke og fritid
Bærum kommune
SEMESTER-RAPPORT
RÅDGIVNINGSGRUPPEN
FOR UTVIKLINGSHEMMEDE
I Bærum kommune
Våren 1996
1. Møteaktivitet og møtedeltagelse
Det er blitt avholdt 12 møter våren 1996, inkludert sommeravslutningen.
Fraværsprosenten for vårsemesteret er på 6%. Gruppen har i vårsemestet vært på besøk
to ganger til en klubb for utviklingshemmede i Oslo og fortalt om sitt arbeid.
RGB har hatt to møter med Brukerrådet i Løkkeåsveien. Dette er et samarbeid som vil fortsette.
2. Referansegruppen
Som tilrettelegger for RGB har jeg deltatt som observatør på møter i Referansegruppen.
Referansegruppen har dette semesteret hatt en meget lav møteaktivitete (1 møte) og det kan virke
som om gruppen er oppløst?!
3. Sekretær/tilrettelegger
Min rolle som sekretær og tilrettelegger har forandret seg siden starten i 1993. Det siste året har arbeidet vært mer preget av enkeltsaker og i mindre grad av strukturering og utarbeidelse av systemer. Gruppens medlemmer har bedre kjennskap til det kommunale system og har fått en større forståelse for sin egen rolle.
4. Økonomi
I vårsemesteret har jeg brukt 129 timer og grunnen til dette er flere møter i vårhalvåret enn i høst-halvåret. I tillegg er det kjøpt inn permer og arkivbokser for å få bedre orden i en stadig voksende papirmengde.
Spesialpedagogisk konsulent, Lars Ole Bolneset.
2 RGB 1996
5. Saker
Jeg vil her gi en kort oversikt og beskrivelse av de sakene som gruppen har behandlet dette semesteret. I løpet av første halvår 1996 har gruppen jobbet med 7 nye saker og fulgt opp 3 tidligere saker.
Tidligere saker
04/95 FRI FRA ARBEID
Gruppen har jobbet med saken siden februar 1995. Fire av fem medlemmer i gruppen får nå innvilget permisjon med lønn til møtevirksomhet, og til kurs/seminar etter egen søknad. Arbeidsgiver aksepterer at medlemmenes arbeidet i RGB er av en slik art at det kan innvilges permisjon med lønn. Jeg ser på dette som et stort fremskritt i arbeidet med å øke utviklingshemmedes rett og plikt til å ta ansvar i samfunnet ut fra egne forutsetninger. Det jobbes videre med å ordne permisjon med lønn for alle. Saken fortsetter høsten 1996.
08/95 TILSYNS-UTVALG
RGB følger opp saken om opprettelse av tilsynsutvalg som skal føre tilsyn med kommunale boliger for utviklingshemmede hvis den utviklingshemmede selv ønsker dette.
RGB har gitt melding til ansvarlig saksbehandler om at gruppen ønsker om å være med på utarbeidelsen av informasjonsmateriell i forbindelse med opprettelsen og driften av tilsyns- utvalget. Saken fortsetter høsten 1996.
12/95 TILGJENGELIGHET FOR UTVIKLINGSHEMMEDE
Det er utarbeidet et forslag til prosjektbeskrivelse. Saken er oversendt kommunal- direktøren og er fortsatt til behandling i systemet. Saken fortsetter høsten 1996.
Nye saker våren 1996
01/96 HANDLINGSPLAN FOR FUNKSJONSHEMMEDE
OG «STATSSEKRETÆUTVALG»
RGB har svart på en forespørsmål om gruppens syn på forslag om opprettelse av en handlingsplan for funksjonshemmede i Bærum kommune og om opprettelse av et “statssekretær-utvalg” som skal samordne tiltak og midler for utviklingshemmede.
Gruppen har ikke fått noen tilbakemelding på hvordan det går med denne saken.
Saken fortsetter høsten 1996.
Spesialpedagogisk konsulent, Lars Ole Bolneset.
3 RGB 1996
02/96 ANDRE RÅDGIVNINGSGRUPPER I NORGE
Gruppen har sendt brev til Rådgivningsgruppen i Asker med spørsmål om de vet hvor mange grupper det finnes i Norge idag. Dette spørsmålet kom opp på et møte og en av medlemmene fikk ansvar for å lage et forslag til brev. Gruppen har ikke mottatt noe svar på brevet. Saken fortsetter høsten 1996.
03/96 SAMSPILL 96
Gruppen søkte om midler til å dekke utgifter i forbindelse med deltakelse på Samspill 96 i Trondheim. Søknaden ble sendt for sent og det var derfor ikke midler til dette.
Viktig at slike søknader blir sendt på et så tildig tidspunkt som mulig.
Saken er avsluttet våren 1996.
04/96 KVELDS-SEMINAR OM TILGJENGELIGHET
3 av gruppens medlemmer deltok på kveldsseminar om tilgjengelighet arrangert av Bærum FFO i Kommunegården 14. mars. Medlemmene kom I kontakt med andre som jobber med interessepolitisk arbeid for å bedre forholdene for funksjonshemmede.
Saken er avsluttet våren 1996, men samarbeidet med FFO Bærum fortsetter.
05/96 HANDIKAP 96
3 av gruppens medlemmer deltok på en forelesning om tilgjengelighet på Handikapmessen.
Det ble søkt om å få dekket seminaravgiften av arrangørene og dette ble innvilget.
Medlemmene var meget fornøyde med seminaret.
06/96 SEMINAR OM ARBEIDET MED REFORMEN
Gruppen ble forespurt om å forelese på et seminar om arbeidet med reformen.
Bodil Riisberg var ansvarlig for seminaret. Medlemmene brukte av sin fritid til å forberede sine innlegg. Ragnhild Pherson som er tilrettelegger i Askergruppen, var med på det forberedende arbeidet som innleid konsulent. På seminaret presenterte medlemmene seg selv og hva de syntes er viktig med arbeidet i RGB. Medlemmene var med på hele seminaret. Det ble tatt video av medlemmens fremlegg og vi skal jobbe videre med presentasjonsarbeidet.
07/96 IDEDUGNAD OM RIDESENTERT
Et av gruppens medlemmer, som har hovedansvar i forhold til saker som omhandler Emma Hjorths hjem, har deltatt på idedugnad og har samarbeidet med Emma Hjorths Venner om denne saken. Saken fortsetter høsten 1996.
Spesialpedagogisk konsulent, Lars Ole Bolneset.
4 RGB 1996
6. Fremtidsplaner

Videreutvikle samarbeidet Brukerrådet i Løkkeåsveien.

 Stortingsvalget 1997 – Lettlest informasjon, fysisk tilgjengelighet i valglokalet osv.

 Følge opp de sakene som Rådgivingsgruppen allerede er innvolvert i.
7. Nødvendige avklaringer

 Hvilke planer er det for gruppens fortsatte eksistens og hvilken plass får gruppen i det kommunale system etter at «Bærum 96/97» er gjennomført?
 Hvordan sikre utviklingshemmedes brukermedvirkning i det kommunale system?
Dette gjelder alle nivåer i det kommunale apparat.
 Hvordan sikre midler til kurs og seminarvirksomhet for gruppens medlememer?
Medlemmene har behov for nye impulser og erfaringer fra andre arenaer.
Bærum, 19.09.96
Lars Ole Bolneset
Spesialpedagogisk konsulent
Vedlagt: oversikt over tidsforbruk vår 1996

Rapport frem til 1996

KORT BESKRIVELSE AV
RÅDGIVNINGSGRUPPEN
FOR UTVIKLINGSHEMMEDE
I BÆRUM KOMMUNE
INNLEDNING …………………………………………………………………………………………………………………………………………. 2
MÅLSETTING ………………………………………………………………………………………………………………………………………… 2
TILHØRIGHET ………………………………………………………………………………………………………………………………………. 3
ARBEIDSFORM ……………………………………………………………………………………………………………………………………… 3
ANTALL MEDLEMMER ……………………………………………………………………………………………………………………….. 3
REFERANSEGRUPPEN …………………………………………………………………………………………………………………………. 3
SEKRETÆR/TILRETTELEGGER ………………………………………………………………………………………………………….. 3
SAKER ……………………………………………………………………………………………………………………………………………………. 4
HØST 1993 ………………………………………………………………………………………………………………………………………………… 4
VÅR 1994 …………………………………………………………………………………………………………………………………………………. 6
HØST 1994 ………………………………………………………………………………………………………………………………………………… 6
VÅR 1995 …………………………………………………………………………………………………………………………………………………. 7
HØST 1995 ………………………………………………………………………………………………………………………………………………… 8
VÅREN 1996 ……………………………………………………………………………………………………………………………………………… 8
GENERELT OM SAKENE ……………………………………………………………………………………………………………………………….. 9
2
Innledning
I Bærum kommunes «Virksomhetssplan for mennesker med psykisk utviklingshemming 1992-1995» står det på side 42 under punktet om kompetanseoppbygging; etablere rådgivningsgruppe med psykisk utviklingshemmede deltakere. Det finnes ellers lite skriftlig materiale på hvilken rolle gruppen skal ha. Basis informasjonsutvikler v/Ragnhild Pehrson utarbeidet i 1991 en ideskisse til hvordan innholdet og arbeidsoppaver for en rådgivningsgruppe kunne legges opp. I begynnelsen av 1993 ble jeg kontaktet av Bodil Risberg med forespørsel om jeg kunne tenke meg å ta ansvaret for opprettelse og lede en slik gruppe. Rådgivningsgruppen skulle ha startet tidligere, men første forsøk mislykkedes. Jeg sa meg villig til å påta meg ansvaret, under forutsetning at mitt honorar kunne utbetales til meg som selvstendig næringsdrivende. Mitt utgangspunkt for å påta meg ansvaret for etableringen av Rådgivningsgruppen, var tidligere erfaring fra arbeid med den aktuelle gruppen psykisk utviklingshemmede, min faglige bekgrunn som spesialpedagog og fordi jeg er opptatt av medbestemmelse. Jeg startet arbeidet våren 1993 og gruppen hadde sitt første møte august 1993.
Bodil Risberg var min kontaktperson i KKF den første tiden, men pga. permisjon kunne hun ikke følge opp. Det siste året har ikke Rådgivningsgruppen hatt noen kontaktperson med ansvaret for gruppens plass i det kommunale system. Jeg har opplevd dette som en utfordring, men samtidig en belastning fordi gruppen har manglet en ansvarlig til å følge opp kommunens rolle i forhold til Rådgivningsgruppen.
Målsetting
Målsettingen for Rådgivningsgruppen har hele tiden vært todelt. Den består av en del som gjelder tilegnelse av kunnskap og en del som er rettet mot rådgivningsfunksjonen. Med andre ord en innadrettet og en utadrettet del.
Skoleringsdelen omhandler bla.a. kunnskap om egen funksjonshemning, kommunal forvaltning, media, politiske systemer, lover og regler. Den praktiske delen omhandler bruk av overhead, snakke i mikrofon, tale for flere mennesker, lage plakater, skrive brev osv.
Ansvarsdelen omhandler å følge med på saker som gjelder psykisk utviklingshemmede, spesielt de sakene som KKF arbeider med. Hvis det er saker hvor Rådgivningsgruppen blir bedt om å uttale seg eller saker hvor gruppen selv ønsker å uttale seg må det tilrettelegges for dette. Rådgivnings-gruppen må også søke informasjon fra andre psykisk utviklingshemmede og ulike organisasjoner. Samarbeide med disse og innkalle til møte når det er nødvendig. Rådgivningsgruppen har også et spesielt ansvar for å tilrettelegge informasjon på en slik måte at alle kan forstå det.
Et av målene for Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1994-1997 er «Bruker-medvirkning – i utforming og styring». Brukermedvirkning kan forståes som; rett til egne valg, uttalerett, medansvar, beslutningsansvar, ansvar for egne handlinger, rettigheter, plikter, full deltaking og likestilling. Dette kan også sies med et annet ord; reell medbestemmelse. For å oppnå denne medbestemmelsen er det behov for kunnskap og informasjon. Ikke bare til gruppen psykisk utviklingshemmede, men til kommunalt ansatte og samfunnet forøvrig. Mye av reform-arbeidet er tilrettelagt uten at brukeren selv er tilstede iløpet av prosessen. Det mangler kunnskap og systemer som ivaretar en slik deltagelse. En rådgivningsgruppe er en motvekt mot tidligere praksis og et skritt i riktig retning. Det er med andre ord behov for å gi de psykisk utviklings-hemmede mulighet til å vise at de har meninger om saker som gjelder den selv. Det er viktig å understreke at gruppen ikke skal konkurrere med andre rådgivende organer, men være et supplement. Det er heller ikke snakk om å gjøre totale omveltinger i systemet, men sakte men
3
sikkert tilpasse det til et system som gir den enkelte psykisk utviklingshemmede større grad av medbestemmelse.
Tilhørighet
Rådgivningsgruppen hører til under kommunalavdelingen for kultur, kirke og fritid, men jobber også med saker som ikke direkte hører inn under denne kommunalavdelingen.
Arbeidsform
Min oppgaven som tilrettelegger innebærer at jeg til enhver tid og i så stor grad som mulig er oppdatert på hvilke saker som er aktuelle for gruppen. Fordi Bærum kommune er en stor kommune er det forholdsvis store saksmengder å forholde seg til. De sakene jeg mener er aktuelle for gruppen blir lagt frem på gruppemøtene. Rådgivingsgruppen tar så stilling til om de ønsker å jobbe med saken. Medlemmene kommer også med egne saker de ønsker at gruppen skal jobbe med.
Antall medlemmer
Gruppen startet med fem medlemmer høsten 1993 og har pr. dags dato dortsatt fem medlemmer.
Samtlige er engasjert i ulike kulturtilbud og har tanker og meninger om sin deltagelse i gruppen.
Referansegruppen
Våren 1993 ble det opprettet en referansegruppe i KKF. Referansegruppens oppgave er å koordinere og følge opp tiltak rettet mot psykisk utviklingshemmede og har vært et organ som Rådgivningsgruppen kan forholde seg til. Det var meningen at det skulle være kommunikasjon begge veier. I egenskap av sekretær for Rådgivningsgruppen har jeg vært på samtlige møter siden høsten 1993, som observatør. Samtlige medlemmer i Referansegruppen får referat fra Rådgivingsgruppens møter.
Sekretær/tilrettelegger
Med funksjon som både sekretær og tilrettelegger (ansvarlig) kommer jeg ofte opp i situasjoner hvor gruppens «rykte» ikke nødvendigvis samsvarer med det enkelte medlems utviklings behov.
Et eksempel på dette er om jeg som tilrettelegger skal ringe et medlem dagen før et viktig møte eller ikke. Vedkommende var ikke på siste gruppemøte og kjenner bare til møtet fra referatet fra gruppemøtet. Hvis medlemmet hadde glemt det hvis jeg ikke ringer, lærer medlemmet at det bare er å vente på telefon hvis det skal skje noe viktig. Hvis jeg ikke ringer og vedkommende uteblir fra møtet, gir dette et dårlig rykte. Jeg mener at min oppgave som tilrettelegger i dette tilfelle vil være å gi medlemmene i gruppen forståelse for at avtaler må holdes og at det må gis beskjed ved fravær. Jeg må også sørge for at de beskjedene medlemmene får er så klar at de ikke kan misforståes.
Et annet spørsmål er i hvilken grad kan jeg som tilrettelegger «tilrettelegge» for at mine egne syn skal komme frem! Jeg mener at jeg selv er profesjonell nok til å mestre denne oppgaven, men er kommunalt ansatte trygge nok på dette?
4
Saker
Jeg vil her gi en kort oversikt og beskrivelse av de sakene som gruppen har behandlet.
Oversikten er delt inn etter semester.
Høst 1993
01/93 MEDLEMMENE FORTELLER LITT OM SEG SELV
For at medlemmene i gruppen skulle lære hverandre å kjenne, fortalte alle litt om seg selv.
02/93 HVORDAN TROR DERE DET BLIR I GRUPPEN
Avklaring av hvilke forventninger det enkelte medlem har til gruppen.
03/93 SNAKKE TIL TELEFON-SVARER
Fordi sekretæren har en telefonsvarer og ønsker beskjed hvis det er noen som ikke kan komme på møte, øvde medlemmene seg på å gi beskjed til en telefonsvarer.
04/93 HVOR LENGE SKAL VI HOLDE PÅ UTOVER KVELDEN
Alle var enige om at vi skal starte møtene kl. 18.00 og slutte kl. 21.00.
05/93 SKAL DET VÆRE FLERE I GRUPPEN
Medlemmene ønsket andre velkommen, men ville vente til januar med å spørre flere.
06/93 MØTEREGLER
Det ble utarbeidet regler for hvordan et møte skal gjennomføres.
07/93 AVISUTKLIPP
Vi så på en artikkel i Bæringen om «Tilgjengelighet i Sandvika». Et eller flere av medlemmene hadde store problemer med å forstå over 1/2 parten av ordene i artikkelen.
08/93 VIDEO OM HVEM VI ER
Vi ønsker å lage en video om gruppen. Enighet om at opptakene skal utsettes til den planlagte hytteturen (11/93). Med hensyn til video, så venter vi til fremtiden er mer avklart og utstyret i Løkkeåsveien er på plass. Saken er derfor utsatt inntil videre.
09/93 KULTUR-KONFERANSE I ASKER
Rådgivningsgruppen i Asker arrangerer Kulturkonferanse med deltakere fra både Norge, Sverige og Danmark. 2 av medlemmene i gruppen drar på konferansen.
Positiv tilbakemeldingen, spesielt spennende å møte psykisk utviklingshemmede fra andre nordiske land. En inspirerende konferanse for de to som deltok.
10/93 «FRITID I BÆRUM» – SE PÅ OVERSIKTEN
Kommentert kalenderen og sendt tilbakemelding til ansvarlig for kalenderen.
11/93 HYTTETUR
Vi forsøkte flere ganger å finne en helg som passet for alle sammen. Dette viste seg å være vanskelig før jul. Vi forsøkte på nytt igjen iløpet av våren 94, men klarte heller ikke da å finne en passende helg og et bra sted å være. Hyttetur, hvis vi har en viktig sak som krever endel arbeid, vil det være en god ide å reise bort en helg. Saken er utsatt på ubestemt tid.
5
12/93 EMMA HJORTH (EHH)
Et av medlemmene i gruppen er spesielt opptatt av fremtiden til EHH og har det som sitt hovedområde (13/93). Gruppen har fulgt med på hva som er skrevet om planene og vært på flere møter med områdeprosjektet. Vedkommende medlem har også vært alene på informasjonsmøter. Gruppen har blitt bedt om å supplere informasjonsbrosjyren med informasjon som psykisk utviklingshemmede er spesielt opptatt av i forbindelse med planene for området. Gruppen har også uttalt seg med hensyn til navn på området, etter å ha snakket med flere av sine venner om dette. Denne saken er ennå ikke avsluttet.
13/93 SAKER SOM MEDLEMMENE I GRUPPEN ER OPPTATT AV
Hver enkelt medlem i gruppen har saker de er spesielt opptatt av. De har ansvaret for å
følge opp saken og jobber også med denne på egenhånd. Følgende saker er medlemmene spesielt opptatt av: tilgjengelighet i Bærum, EHHs fremtid, gruppeboliger med tilsyn, rettigheter på arbeidsplassen og Løkkeåsveien fritidssenter. Det nyeste medlemmet i gruppen har ennå ikke bestemt seg for område.
14/93 INFORMASJON PÅ KLUBBEN
Laget informasjon om Rådgivningsgruppen som ble brukt på Skui-festen.
15/93 TILRETTELEGGING AV SANDVIKA
Kommentert første utkast til tilgjengelighetsmal.
16/93 INTERVJU AV RÅDGIVNINGSGRUPPEN
Laget svar til spørsmål i forbindelse med intervju som ble foretatt av videogruppen i Klubben.
17/93 «PUNKTNYTT»
De medlemmene i gruppen som ønsker det har fått «Punktnytt» i posten.
Punktnytt er et nyhetsblad med storskrift som kommer ut hver dag.
18/93 REGJERINGENS HANDLINGSPLAN FOR FUNKSJONSHEMMEDE 1994-1997
Sett på deler av handlingsplanen. Gruppen venter på en lettlestutgave av planen som snart skal foreligge. Medlemmene får tilsendt reformbulletinene «Min nye hverdag».
19/93 RÅDHUSPOSTEN
Forslag fra et av medlemmene om å bli intervjuet av Rådhusposten.
Intervjuet ble foretatt før sommeren 1994.
6
Vår 1994
01/94 POSTKONTORET I SANDVIKA
Tilrettelegging av Sandvika postkontor startet som et mulig samarbeidsprosjekt med Rådgivningsgruppen i Asker. Gruppen besøkte postkontoret i Sandvika og laget liste over mulige forbedringer. Denne saken er ikke avsluttet.
02/94 HOVEDUTVALGS-MØTE 27. JANUAR
Medlemmene har vært på 2 hovedutvalgsmøter i KKF. Sekretæren følger med hvilke saker som kommer opp i hovedutvalgsmøtene. Når det er saker som det er aktuelt for gruppen å følge, møter så mange som mulig. Viktig at gruppen har kunnet forberede seg på saken/e på forhånd.
03/94 TILRETTE-LEGGING AV SANDVIKA BUSS- OG TOG-STASJON
Befaring på Sandvik tog/buss-stasjon. De viktigste punktene er sendt kommenterer til veivesenet.
04/94 ANDRE SAMARBEIDS-PARTNERE
Det er viktig å samarbeide med andre grupper som jobber med tilsvarende saker.
Gruppen utveksler kontinuerlig referater og andre sakspapirer med Funksjonshemmedes Felles Organisasjon, Emma Hjorths Venner, Bærumsgruppen av Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede, Områdeprosjektet (EHH), Rådgivningsgruppen i Asker og Trondheim. Gruppen har til nå hatt møte med Askergruppen og med en representant for Emma Hjorths Venner.
05/94 KALENDEREN – «FRITID FOR ALLE»
Ny gjennomgang av kalenderen. Kommentarer sendt til ansvarlig for kalenderen.
06/94 KURS I PRESENTASJONS-TEKNIKK 23. APRIL
Et av medlemmene i gruppen var på kurs i presentasjonsteknikk i Asker.
07/94 STAND PÅ INTER-FESTIVAL PÅ EMMA HJORTHS HJEM 11. JUNI
Gruppen hadde en bemannet stand på festivalen.
Høst 1994
08/94 MØTELEDER
Medlemmene skifter på å være møteleder. Den som er møteleder kommer kl. 17.00 og forbereder møtet.
09/94 EPILEPSI
Saken startet med at et av medlemmene i gruppen ville fortelle de andre i gruppen om epilepsi. Det er nå igang et samarbeid med brukerrådet i Løkkeåsveien for å arrangere et kurs i epilepsi for alle medlemmene.
10/94 KUNNE SVARE FOR SEG
Når et av medlemmene i gruppen forklarer en sak, er det viktig at alle forstår det.
7
11/94 VENNE-TREFF I ASKER
Treff med gruppen fra Asker.
12/94 ÅPNING AV KLUBBEN
Et av medlemmene i gruppen forberedet en tale som skulle holdes under åpningen av Løkkeåsveien. Beklageligvis ble det ble ikke tid i progrrammet for dette.
13/94 FOLKE-AVSTEMNING OM EU
Vi hadde ikke nok tid til å forberede saken og den ble derfor strøket.
14/94 KULTUR-KONFERANSEN 94
4 av medlemmene var med på hele eller deler av konferansen.
15/94 SANDVIKA BIBLIOTEK
Henvendelse fra Bærum bibliotek med spørsmål om gruppen kan se nærmere på tilretteleggingen av Sandvika bibliotek for psykisk utviklingshemmede. To medlemmer fra gruppen har vært på befaring og tilbakemelding er gitt til Bærum bibliotek. Saken er ennå ikke avsluttet.
16/94 KULTUR-MELDING
Tre av gruppens medlemmer har vært på idedugnad 5. desember og møte 13. desember.
Venter på forslag til kulturmelding foreligger.
17/94 LEDSAGER-TJENESTE
Forsalg fra et av medlemmene i gruppen om at det bør legges tilrette for at psykisk utviklingshemmede kan fungere som ledsagere for dårligere fungerende psykisk utviklingshemmede.
Vår 1995
01/95 DET NYE BEKKESTUA-SENTERET
Medlemmene ønsket å bidra med sine erfaringer og tanker om fysisk tilrettelegging med tanke på tilgjengelighet i det nye senteret (Bekkestua distrikts lokaler spesielt).
02/95 KULTURKAFE I LØKKEÅSVEIEN
Medlemmene har deltatt på Kulturkafe og sett på hvordan dette gjennomføres med tanke på utviklingshemmedes deltagelse og medbestemmelse i gjennomføring av kafedrift.
03/95 INTERESSE FOR HØYT-LESNING
Det var tidligere høytlesning på Stabekk kino. Filmer med utenlandsk tekst ble tolket og fortalt på norsk. Medlemmene prøvde å finne ut om dette var et tilbud som burde fortsette.
04/95 FRI FRA ARBEID
Gruppen har jobbet med saken siden februar 1995. Fire av fem medlemmer i gruppen får nå innvilget permisjon med lønn til møtevirksomhet, og til kurs/seminar etter egen søknad. Arbeidsgiver aksepterer at medlemmenes arbeidet i RGB er av en slik art at det kan innvilges permisjon med lønn. Jeg ser på dette som et stort fremskritt i arbeidet med å øke utviklingshemmedes rett og plikt til å ta ansvar i samfunnet ut fra egne forutsetninger. Det jobbes videre med å ordne permisjon med lønn for alle. Saken fortsetter høsten 1996.
8
05/95 KOMMUNE- OG FYLKESTINGVALGET 1995
Besøkt flere valglokaler og sett på tilgjengeligheten med tanke på bl.a. skriftlig informasjon. Rapport sendt valgstyret.
06/95 BRUK AV ANDRE PENGER
Kommentert forslag til retningslinjer for miljøarbeidertjenestens instruks for hvordan økonomiske forhold vedrørerende beboeres penger skal behandles.
07/95 BROSJYRE OM RGB
Forslag fra et av medlemmene om å lage en brosjyre som forteller om gruppens arbeid.
Denne saken er ikke blitt fulgt opp videre (ennå).
Høst 1995
08/95 TILSYNS-UTVALG
RGB følger opp saken om opprettelse av tilsynsutvalg som skal føre tilsyn med kommunale boliger for utviklingshemmede hvis den utviklingshemmede selv ønsker dette.
RGB har gitt melding til ansvarlig saksbehandler om at gruppen ønsker om å være med på utarbeidelsen av informasjonsmateriell i forbindelse med opprettelsen og driften av tilsyns- utvalget. Saken fortsetter høsten 1996.
09/95 HVORDAN KAN MØTEROMMET BRUKES
Vi har flyttet til nytt møterom og medlemmene så på mulighetene for å bruke rommet til andre tider.
10/95 SAMARBEID MED BRUKERRÅDET
RGB har jevnlige møter med Brukerrådet i Løkkeåsveien 2.
11/95 HVA MENER ANDRE
Medlemmene spør venner om hvilke saker de er opptatt av.
Dette er blitt et fast punkt på sakslisten.
12/95 TILGJENGELIGHET FOR UTVIKLINGSHEMMEDE
Det er utarbeidet et forslag til prosjektbeskrivelse. Saken er oversendt kommunal- direktøren og er fortsatt til behandling i systemet. Saken fortsetter høsten 1996.
Våren 1996
01/96 HANDLINGSPLAN FOR FUNKSJONSHEMMEDE
OG «STATSSEKRETÆUTVALG»
RGB har svart på en forespørsmål om gruppens syn på forslag om opprettelse av en handlingsplan for funksjonshemmede i Bærum kommune og om opprettelse av et “statssekretær-utvalg” som skal samordne tiltak og midler for utviklingshemmede.
Gruppen har ikke fått noen tilbakemelding på hvordan det går med denne saken.
9
Saken fortsetter høsten 1996.
02/96 ANDRE RÅDGIVNINGSGRUPPER I NORGE
Gruppen har sendt brev til Rådgivningsgruppen i Asker med spørsmål om de vet hvor mange grupper det finnes i Norge idag. Dette spørsmålet kom opp på et møte og en av medlemmene fikk ansvar for å lage et forslag til brev. Gruppen har ikke mottatt noe svar på brevet. Saken fortsetter høsten 1996.
03/96 SAMSPILL 96
Gruppen søkte om midler til å dekke utgifter i forbindelse med deltakelse på Samspill 96 i Trondheim. Søknaden ble sendt for sent og det var derfor ikke midler til dette.
Viktig at slike søknader blir sendt på et så tildig tidspunkt som mulig.
Saken er avsluttet våren 1996.
04/96 KVELDS-SEMINAR OM TILGJENGELIGHET
3 av gruppens medlemmer deltok på kveldsseminar om tilgjengelighet arrangert av Bærum FFO i Kommunegården 14. mars. Medlemmene kom I kontakt med andre som jobber med interessepolitisk arbeid for å bedre forholdene for funksjonshemmede.
Saken er avsluttet våren 1996, men samarbeidet med FFO Bærum fortsetter.
05/96 HANDIKAP 96
3 av gruppens medlemmer deltok på en forelesning om tilgjengelighet på Handikapmessen.
Det ble søkt om å få dekket seminaravgiften av arrangørene og dette ble innvilget.
Medlemmene var meget fornøyde med seminaret.
06/96 SEMINAR OM ARBEIDET MED REFORMEN
Gruppen ble forespurt om å forelese på et seminar om arbeidet med reformen.
Bodil Riisberg var ansvarlig for seminaret. Medlemmene brukte av sin fritid til å forberede sine innlegg. Ragnhild Pherson som er tilrettelegger i Askergruppen, var med på det forberedende arbeidet som innleid konsulent. På seminaret presenterte medlemmene seg selv og hva de syntes er viktig med arbeidet i RGB. Medlemmene var med på hele seminaret. Det ble tatt video av medlemmens fremlegg og vi skal jobbe videre med presentasjonsarbeidet.
07/96 IDEDUGNAD OM RIDESENTERT
Et av gruppens medlemmer, som har hovedansvar i forhold til saker som omhandler Emma Hjorths hjem, har deltatt på idedugnad og har samarbeidet med Emma Hjorths Venner om denne saken. Saken fortsetter høsten 1996.
Generelt om sakene
For å kunne forberede en sak sammen med medlemmene i gruppen er det ofte behov for mer tid enn det som vanligvis gis ved f.eks. høringsutalelser eller normal forberedelse av en sak til hovedutvalget. En av grunnene er at gruppen bare møtes hver 14 dag, men en annen viktig grunn er medlemmenes behov for en grundig tilrettelegging. Rådgivningsgruppen får idag unntaksvis tilsendt nødvendig informasjon i god nok tid om saker hvor det kan være aktuelt at gruppen uttaler seg. Min oppgave som tilrettelegger og sekretær er samme med gruppen vurdere om vi kan gjøre noe med den enkelte sak. For å gjøre denne vurderingen er vi avhengig av sakene på et så tidlig tidspunkt som overhodet mulig. Noen saker trenger lang forberedelses tid.
Når vi kommer over saker er ofte fristen for kort til at gruppen kan få gjennomarbeidet et svar.
10
Det siste året har skoleringsdelen og ansvarsdelen gått mer inn i hverandre. Nødvendig kunnskap til systemet har vært knyttet til den enkelte sak i større grad. Det er lettere for medlemmene å forstå teorien når den knyttes direkte til den enkelte sak.

Årsrapport for 1995

Kommunalavdelingen for kultur, kirke og fritid
Bærum kommune
RAPPORT OM
RÅDGIVNINGSGRUPPEN
FOR UTVIKLINGSHEMMEDE
I BÆRUM KOMMUNE – 19995
Innledning ……………………………………………………………………………………………………………………………………… 1
Målsetting………………………………………………………………………………………………………………………………………. 2
Tilhørighet ……………………………………………………………………………………………………………………………………… 2
Antall medlemmer …………………………………………………………………………………………………………………………… 2
Møtested ………………………………………………………………………………………………………………………………………… 2
Møteaktivitet og møtedeltagelse ……………………………………………………………………………………………………….. 3
Organisering av møtene……………………………………………………………………………………………………………………. 3
Referansegruppen ……………………………………………………………………………………………………………………………. 3
Sekretær/tilrettelegger ……………………………………………………………………………………………………………………… 3
Saker …………………………………………………………………………………………………………………………………………….. 5
Høst 1993 ………………………………………………………………………………………………………………………….. 5
Vår 1994 …………………………………………………………………………………………………………………………… 7
Høst 1994 ………………………………………………………………………………………………………………………….. 7
Fremtidsplaner ……………………………………………………………………………………………………………………………….. 9
Sak for hovedutvalget i KKF…………………………………………………………………………………………………………….. 9
2
Innledning
I Bærum kommunes «Virksomhetssplan for mennesker med psykisk utviklingshemming 1992-1995» står det på side 42 under punktet om kompetanseoppbygging; etablere rådgivningsgruppe med psykisk utviklingshemmede deltakere. Det finnes ellers lite skriftlig materiale på hvilken rolle gruppen skal ha. Basis informasjonsutvikler v/Ragnhild Pehrson utarbeidet i 1991 en ideskisse til hvordan innholdet og arbeidsoppaver for en rådgivningsgruppe kunne legges opp. I begynnelsen av 1993 ble jeg kontaktet av Bodil Risberg med forespørsel om jeg kunne tenke meg å ta ansvaret for opprettelse og lede en slik gruppe. Rådgivningsgruppen skulle ha startet tidligere, men første forsøk mislykkedes. Jeg sa meg villig til å påta meg ansvaret, under forutsetning at mitt honorar kunne utbetales til meg som selvstendig næringsdrivende. Mitt utgangspunkt for å påta meg ansvaret for etableringen av Rådgivningsgruppen, var tidligere erfaring fra arbeid med den aktuelle gruppen psykisk utviklingshemmede, min faglige bekgrunn som spesialpedagog og fordi jeg er opptatt av medbestemmelse. Jeg startet arbeidet våren 1993 og gruppen hadde sitt første møte august 1993.
Bodil Risberg var min kontaktperson i KKF den første tiden, men pga. permisjon kunne hun ikke følge opp. Det siste året har ikke Rådgivningsgruppen hatt noen kontaktperson med ansvaret for gruppens plass i det kommunale system. Jeg har opplevd dette som en utfordring, men samtidig en belastning fordi gruppen har manglet en ansvarlig til å følge opp kommunens rolle i forhold til Rådgivningsgruppen.
Målsetting
Målsettingen for Rådgivningsgruppen har hele tiden vært todelt. Den består av en del som gjelder tilegnelse av kunnskap og en del som er rettet mot rådgivningsfunksjonen. Med andre ord en innadrettet og en utadrettet del.
Skoleringsdelen omhandler bla.a. kunnskap om egen funksjonshemning, kommunal forvaltning, media, politiske systemer, lover og regler. Den praktiske delen omhandler bruk av overhead, snakke i mikrofon, tale for flere mennesker, lage plakater, skrive brev osv.
Ansvarsdelen omhandler å følge med på saker som gjelder psykisk utviklingshemmede, spesielt de sakene som KKF arbeider med. Hvis det er saker hvor Rådgivningsgruppen blir bedt om å uttale seg eller saker hvor gruppen selv ønsker å uttale seg må det tilrettelegges for dette. Rådgivningsgruppen må også søke informasjon fra andre psykisk utviklingshemmede og ulike organisasjoner. Samarbeide med disse og innkalle til møte når det er nødvendig.
Rådgivningsgruppen har også et spesielt ansvar for å tilrettelegge informasjon på en slik måte at alle kan forstå det.
Et av målene for Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1994-1997 er «Brukermedvirkning – i utforming og styring». Brukermedvirkning kan forståes som; rett til egne valg, uttalerett, medansvar, beslutningsansvar, ansvar for egne handlinger, rettigheter, plikter, full deltaking og likestilling. Dette kan også sies med et annet ord; reell medbestemmelse. For å oppnå denne medbestemmelsen er det behov for kunnskap og informasjon. Ikke bare til gruppen psykisk utviklingshemmede, men til kommunalt ansatte og samfunnet forøvrig.
Mye av reformarbeidet er tilrettelagt uten at brukeren selv er tilstede iløpet av prosessen.
Det mangler kunnskap og systemer som ivaretar en slik deltagelse. En rådgivningsgruppe er en motvekt mot tidligere praksis og et skritt i riktig retning. Det er med andre ord behov for å gi de psykisk utviklingshemmede mulighet til å vise at de har meninger om saker som gjelder den selv.
3
Det er viktig å understreke at gruppen ikke skal konkurrere med andre rådgivende organer, men være et supplement. Det er heller ikke snakk om å gjøre totale omveltinger i systemet, men sakte men sikkert tilpasse det til et system som gir den enkelte psykisk utviklingshemmede større grad av medbestemmelse.
Tilhørighet
Rådgivningsgruppen hører til under kommunalavdelingen for kultur, kirke og fritid, men jobber også med saker som ikke direkte hører inn under denne kommunalavdelingen.
Arbeidsform
Min oppgaven som tilrettelegger innebærer at jeg til enhver tid og i så stor grad som mulig er oppdatert på hvilke saker som er aktuelle for gruppen. Fordi Bærum kommune er en stor kommune er det forholdsvis store saksmengder å forholde seg til. De sakene jeg mener er aktuelle for gruppen blir lagt frem på gruppemøtene. Rådgivingsgruppen tar så stilling til om de ønsker å jobbe med saken. Medlemmene kommer også med egne saker de ønsker at gruppen skal jobbe med.
Antall medlemmer
Gruppen startet med 5 medlemmer høsten 1993. I januar sluttet et medlem og 2 nye startet iløpet av våren. Høsten 1994 begynte et nytt medlem så gruppen har for tiden 6 medlemmer, hvorav 2 kvinner og 4 menn. Samtlige er engasjert i ulike kulturtilbud og har tanker og meninger om sin deltagelse i gruppen.
Møtested
Gruppen møtes annenhver søndag. Grunnen til at søndag er valgt, er fordi programmet på møtene krever så mye konsentrasjon at det er en forutsetning at medlemmene er opplagte. I uken er de slitne etter arbeid og derfor er søndagen valgt. Gruppen startet møtene sine i Klubbens lokaler i Trygde-gården og i den perioden det ikke var noe tilgjengelig klubblokale, møttes gruppen hjemme hos medlemmene. Det siste semesteret har møtene blitt avholdt i Løkkeåsveien, men møterommet er for tiden stengt på grunn av oppussing, slike at vi må bruke kaferommet. I perioden høst 1993 holdt vi til i Klubbens lokaler i Trygdegården. På grunn av flyttingen til Løkkeåsveien, var vi i perioden våren 94 uten fast møtested. I denne perioden ble møtene avholdt hjemme hos medlemmene. Fom …. kunne vi avholde møtene i Løkkeåsveien, men på grunn av oppussing, må vi være i kafeen. Gruppen har med andre ord vært mer eller mindre på flyttefot i hele tiden. Dette har selvfølgelig medført dårligere arbeidsbetingelser for medlemmene og for meg som sekretær og tilrettelegger.
Aktivitetsnivået i perioden våren 94 henger sammen med en kontinuerlig flytting av møtested.
Møteaktivitet og møtedeltagelse
Det er blitt avholdt 8 møter høsten 1993, 10 møter våren 1994 og 8 møter høsten 1994.
Høst 1993 var det et fravær på 17%, vår 1994 var det et fravær på 18% og høst 1994 var det et fravær på 19%. Dette gir et samlet fravær på 18% for alle tre semester.
I hele perioden har et av medlemmene vært under medisinsk behandling som har ført til hyppige sykdomsperioder. Vedkommende har vært borte fra 10 av 26 møter og dette fraværet utgjør
4
halvparten av alle fravær. Resten av gruppen har med andre ord et samlet fravær på 9% for hele perioden.
Organisering av møtene
Et medlem kommer kl. 17.00 og har møteleder-funksjon. Kvelden forberedes og brev gjennomleses.
Til hvert møte er det en saksliste som er sendt ut på forhånd. Det skrives referat fra samtlige møter. Saksliste og referat er sekretærens oppgave. Kl.18.00 kommer medlemmene og møtet varer til kl. 21.00. Det avholdes en pause på ca. 15 minutter iløpet av møtet.
Sakslisten og referatene er skrevet i «UNIVERS størrelse 14» for at det skal være enklest mulig for medlemmene å lese det som står skrevet. Medlemmen har selv kommet frem til både skrifttype og størrelse.
Referansegruppen
Våren 1993 ble det opprettet en referansegruppe i KKF. Referansegruppens oppgave er å koordinere og følge opp tiltak rettet mot psykisk utviklingshemmede og har vært et organ som Rådgivningsgruppen kan forholde seg til. Det var meningen at det skulle være kommunikasjon begge veier. I egenskap av sekretær for Rådgivningsgruppen har jeg vært på samtlige møter siden høsten 1993, som observatør. Samtlige medlemmer i Referansegruppen får referat fra Rådgivingsgruppens møter.
Jeg opplever at Referansegruppens funksjon idag i liten grad dreier seg om hva Rådgivnings-gruppen jobber med. Det er for liten tilbakemelding og innmelding av saker. Jeg har informert Referansegruppen om dette og det har skjedd en bedring i forholde. Men det er fortsatt behov for at Rådgivningsgruppen i større grad får sakene i skriftlig form og i god tid før eventuelle uttalelser må foreligge.
Sekretær/tilrettelegger
Med funksjon som både sekretær og tilrettelegger (ansvarlig) kommer jeg ofte opp i situasjoner hvor gruppens «rykte» ikke nødvendigvis samsvarer med det enkelte medlems utviklings behov.
Et eksempel på dette er om jeg som tilrettelegger skal ringe et medlem dagen før et viktig møte eller ikke. Vedkommende var ikke på siste gruppemøte og kjenner bare til møtet fra referatet fra gruppemøtet. Hvis medlemmet hadde glemt det hvis jeg ikke ringer, lærer medlemmet at det bare er å vente på telefon hvis det skal skje noe viktig. Hvis jeg ikke ringer og vedkommende uteblir fra møtet, gir dette et dårlig rykte. Jeg mener at min oppgave som tilrettelegger i dette tilfelle vil være å gi medlemmene i gruppen forståelse for at avtaler må holdes og at det må gis beskjed ved fravær. Jeg må også sørge for at de beskjedene medlemmene får er så klar at de ikke kan misforståes.
Et annet spørsmål er i hvilken grad kan jeg som tilrettelegger «tilrettelegge» for at mine egne syn skal komme frem! Jeg mener at jeg selv er profesjonell nok til å mestre denne oppgaven, men er kommunalt ansatte trygge nok på dette?
5
Saker
Jeg vil her gi en kort oversikt og beskrivelse av de sakene som gruppen har behandlet.
Siden starten høsten 1993 har gruppen jobbet med 36 ulike saker. 22 av disse gjelder forhold ved selve gruppen, mens 14 saker er forhold utenfor gruppen. Oversikten er delt inn etter semester.
Høst 1993
I perioden 12.09.93 til 12.12.93 ble følgende saker påbegynt.
01/93 MEDLEMMENE FORTELLER LITT OM SEG SELV
For at medlemmene i gruppen skulle lære hverandre å kjenne, fortalte alle litt om seg selv.
02/93 HVORDAN TROR DERE DET BLIR I GRUPPEN
Avklaring av hvilke forventninger det enkelte medlem har til gruppen.
03/93 SNAKKE TIL TELEFON-SVARER
Fordi sekretæren har en telefonsvarer og ønsker beskjed hvis det er noen som ikke kan komme på møte, øvde medlemmene seg på å gi beskjed til en telefonsvarer.
04/93 HVOR LENGE SKAL VI HOLDE PÅ UTOVER KVELDEN
Alle var enige om at vi skal starte møtene kl. 18.00 og slutte kl. 21.00.
05/93 SKAL DET VÆRE FLERE I GRUPPEN
Medlemmene ønsket andre velkommen, men ville vente til januar med å spørre flere.
06/93 MØTEREGLER
Det ble utarbeidet regler for hvordan et møte skal gjennomføres.
07/93 AVISUTKLIPP
Vi så på en artikkel i Bæringen om «Tilgjengelighet i Sandvika». Et eller flere av medlemmene hadde store problemer med å forstå over 1/2 parten av ordene i artikkelen.
08/93 VIDEO OM HVEM VI ER
Vi ønsker å lage en video om gruppen. Enighet om at opptakene skal utsettes til den planlagte hytteturen (11/93). Med hensyn til video, så venter vi til fremtiden er mer avklart og utstyret i Løkkeåsveien er på plass. Saken er derfor utsatt inntil videre.
09/93 KULTUR-KONFERANSE I ASKER
Rådgivningsgruppen i Asker arrangerer Kulturkonferanse med deltakere fra både Norge, Sverige og Danmark. 2 av medlemmene i gruppen drar på konferansen.
Positiv tilbakemeldingen, spesielt spennende å møte psykisk utviklingshemmede fra andre nordiske land. En inspirerende konferanse for de to som deltok.
10/93 «FRITID I BÆRUM» SE PÅ OVERSIKTEN
Kommentert kalenderen og sendt tilbakemelding til ansvarlig for kalenderen.
11/93 HYTTETUR
Vi forsøkte flere ganger å finne en helg som passet for alle sammen. Dette viste seg å være vanskelig før jul. Vi forsøkte på nytt igjen iløpet av våren 94, men klarte heller ikke
6
da å finne en passende helg og et bra sted å være. Hyttetur, hvis vi har en viktig sak som krever endel arbeid, vil det være en god ide å reise bort en helg. Saken er utsatt på ubestemt tid.
12/93 EMMA HJORTH (EHH)
Et av medlemmene i gruppen er spesielt opptatt av fremtiden til EHH og har det som sitt hovedområde (13/93). Gruppen har fulgt med på hva som er skrevet om planene og vært på flere møter med områdeprosjektet. Vedkommende medlem har også vært alene på informasjonsmøter. Gruppen har blitt bedt om å supplere informasjonsbrosjyren med informasjon som psykisk utviklingshemmede er spesielt opptatt av i forbindelse med planene for området. Gruppen har også uttalt seg med hensyn til navn på området, etter å ha snakket med flere av sine venner om dette. Denne saken er ennå ikke avsluttet.
13/93 SAKER SOM MEDLEMMENE I GRUPPEN ER OPPTATT AV
Hver enkelt medlem i gruppen har saker de er spesielt opptatt av. De har ansvaret for å
følge opp saken og jobber også med denne på egenhånd. Følgende saker er medlemmene spesielt opptatt av: tilgjengelighet i Bærum, EHHs fremtid, gruppeboliger med tilsyn, rettigheter på arbeidsplassen og Løkkeåsveien fritidssenter. Det nyeste medlemmet i gruppen har ennå ikke bestemt seg for område.
14/93 INFORMASJON PÅ KLUBBEN
Laget informasjon om Rådgivningsgruppen som ble brukt på Skui-festen.
15/93 TILRETTELEGGING AV SANDVIKA
Kommentert første utkast til tilgjengelighetsmal.
16/93 INTERVJU AV RÅDGIVNINGSGRUPPEN
Laget svar til spørsmål i forbindelse med intervju som ble foretatt av videogruppen i Klubben.
17/93 «PUNKTNYTT»
De medlemmene i gruppen som ønsker det har fått «Punktnytt» i posten.
Punktnytt er et nyhetsblad med storskrift som kommer ut hver dag.
18/93 REGJERINGENS HANDLINGSPLAN FOR FUNKSJONSHEMMEDE 1994-1997
Sett på deler av handlingsplanen. Gruppen venter på en lettlestutgave av planen som snart skal foreligge. Medlemmene får tilsendt reformbulletinene «Min nye hverdag».
19/93 RÅDHUSPOSTEN
Forslag fra et av medlemmene om å bli intervjuet av Rådhusposten.
Intervjuet ble foretatt før sommeren 1994.
De fleste sakene er avsluttet, men f.eks. sak 12/93 Emma Hjorth holder gruppen fortsatt på med.
Noen av sakene trenger jevnlig evaluering, f.eks. møteregler.
7
Vår 1994
I perioden 09.01.94 til 05.06.94 ble følgende saker påbegynt.
01/94 POSTKONTORET I SANDVIKA
Tilrettelegging av Sandvika postkontor startet som et mulig samarbeidsprosjekt med Rådgivningsgruppen i Asker. Gruppen besøkte postkontoret i Sandvika og laget liste over mulige forbedringer. Denne saken er ikke avsluttet.
02/94 HOVEDUTVALGS-MØTE 27. JANUAR
Medlemmene har vært på 2 hovedutvalgsmøter i KKF. Sekretæren følger med hvilke saker som kommer opp i hovedutvalgsmøtene. Når det er saker som det er aktuelt for gruppen å følge, møter så mange som mulig. Viktig at gruppen har kunnet forberede seg på saken/e på forhånd.
03/94 TILRETTE-LEGGING AV SANDVIKA BUSS- OG TOG-STASJON
Befaring på Sandvik tog/buss-stasjon. De viktigste punktene er sendt kommenterer til veivesenet.
04/94 ANDRE SAMARBEIDS-PARTNERE
Det er viktig å samarbeide med andre grupper som jobber med tilsvarende saker.
Gruppen utveksler kontinuerlig referater og andre sakspapirer med Funksjonshemmedes Felles Organisasjon, Emma Hjorths Venner, Bærumsgruppen av Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede, Områdeprosjektet (EHH), Rådgivningsgruppen i Asker og Trondheim. Gruppen har til nå hatt møte med Askergruppen og med en representant for Emma Hjorths Venner.
05/94 KALENDEREN – «FRITID FOR ALLE»
Ny gjennomgang av kalenderen. Kommentarer sendt til ansvarlig for kalenderen.
06/94 KURS I PRESENTASJONS-TEKNIKK 23. APRIL
Et av medlemmene i gruppen var på kurs i presentasjonsteknikk i Asker.
07/94 STAND PÅ INTER-FESTIVAL PÅ EMMA HJORTHS HJEM 11. JUNI
Gruppen hadde en bemannet stand på festivalen.
Høst 1994
08/94 MØTELEDER
Medlemmene skifter på å være møteleder. Den som er møteleder kommer kl. 17.00 og forbereder møtet.
09/94 EPILEPSI
Saken startet med at et av medlemmene i gruppen ville fortelle de andre i gruppen om epilepsi. Det er nå igang et samarbeid med brukerrådet i Løkkeåsveien for å arrangere et kurs i epilepsi for alle medlemmene.
10/94 KUNNE SVARE FOR SEG
Når et av medlemmene i gruppen forklarer en sak, er det viktig at alle forstår det.
8
11/94 VENNE-TREFF I ASKER
Treff med gruppen fra Asker.
12/94 ÅPNING AV KLUBBEN
Et av medlemmene i gruppen forberedet en tale som skulle holdes under åpningen av Løkkeåsveien. Beklageligvis ble det ble ikke tid i progrrammet for dette.
13/94 FOLKE-AVSTEMNING OM EU
Vi hadde ikke nok tid til å forberede saken og den ble derfor strøket.
14/94 KULTUR-KONFERANSEN 94
4 av medlemmene var med på hele eller deler av konferansen.
15/94 SANDVIKA BIBLIOTEK
Henvendelse fra Bærum bibliotek med spørsmål om gruppen kan se nærmere på tilretteleggingen av Sandvika bibliotek for psykisk utviklingshemmede. To medlemmer fra gruppen har vært på befaring og tilbakemelding er gitt til Bærum bibliotek. Saken er ennå ikke avsluttet.
16/94 KULTUR-MELDING
Tre av gruppens medlemmer har vært på idedugnad 5. desember og møte 13. desember.
Venter på forslag til kulturmelding foreligger.
17/94 LEDSAGER-TJENESTE
Forsalg fra et av medlemmene i gruppen om at det bør legges tilrette for at psykisk utviklingshemmede kan fungere som ledsagere for dårligere fungerende psykisk utviklingshemmede.
Generelt om sakene
For å kunne forberede en sak sammen med medlemmene i gruppen er det ofte behov for mer tid enn det som vanligvis gis ved f.eks. høringsutalelser eller normal forberedelse av en sak til hovedutvalget. En av grunnene er at gruppen bare møtes hver 14 dag, men en annen viktig grunn er medlemmenes behov for en grundig tilrettelegging. Rådgivningsgruppen får idag unntaksvis tilsendt nødvendig informasjon i god nok tid om saker hvor det kan være aktuelt at gruppen uttaler seg. Min oppgave som tilrettelegger og sekretær er samme med gruppen vurdere om vi kan gjøre noe med den enkelte sak. For å gjøre denne vurderingen er vi avhengig av sakene på et så tidlig tidspunkt som overhodet mulig. Noen saker trenger lang forberedelses tid.
Når vi kommer over saker er ofte fristen for kort til at gruppen kan få gjennomarbeidet et svar.
Det siste året har skoleringsdelen og ansvarsdelen gått mer inn i hverandre. Nødvendig kunnskap til systemet har vært knyttet til den enkelte sak i større grad. Det er lettere for medlemmene å forstå teorien når den knyttes direkte til den enkelte sak.
9
Fremtidsplaner
Utvide samarbeidet med samarbeidspartnerne, spesielt Brukerrådet i Løkkeåsveien.
 I samarbeid med Brukerrådet komme frem til en praktisk ordning med hensyn til å gi informasjon til medlemmene i Løkkeåsveien. Bruk av informasjonstavler, almøter osv.
 Kommunevalget 95
 Lage avtaler med medlemmenes arbeidssplasser for at de skal kunne få fri med permisjon
i forbindelse med møter i Rådgivningsgruppen og møter med samarbeidspartnere.
 Utvikling av Stovivannet som et egnet fritidstilbud/sted for funksjonshemmede.
 Følge opp de sakene som Rådgivingsgruppen allerede er innvolvert i.
Sak for hovedutvalget i KKF
Jeg mener det er behov for en politisk behandlings av Rådgivningsgruppens fremtidige funksjon i Bærum kommune. Med funksjon tenker jeg apesielt på aktivivtesnivå og systemets vilje til å imøtekomme psykisk utviklingshemmedes behov for større grad av medbestemmelse og rett til tilrettelagt informasjon. Jeg foreslår derfor at saken fremmes for hovedutvalget i KKF før sommeren 1995.
Nødvendige avklaringer
 Arbeidsavtale for 1995?
 Hvilken rolle skal Referansegruppen ha i forhold til Rådgivningsgruppen?
 Skal jeg fortsette å delta på møter i Referansegruppen som observatør?
 Hvis budsjettforslaget for 1995 ikke godkjennes,
på hvilke områder skal gruppens aktiviteter reduseres?
 I hvilken grad har medlemmene i gruppen mulighet til å få dekket avgifter til kurs
og konferanser? (Ikke innberegnet i driftsbudsjettet)
 I hvilken grad har medlemmene mulighet til å få dekket følge i forbindelse med kurs
og konferanser? (Budsjettforslaget for 1995 har avsatt 15 timer til dette)
10
Regnskap
Rådgivningsgruppen har konto i Christiania bank og kredittkasse. Det føres regnskap over alle bevegelser på kontoen. Driftsbeløpet for 1993 var på kr. 46.000 og for 1994 kr. 25.000.
Dette gir et samlet driftsbeløp på kr. 71.000 og et beløp på ca. kr. 40.000 når det tas hensyn til at arbeidet med gruppen ikke startet før i mai 1993.
Budsjett for 1995
Jeg har tidligere gitt signaler om at gruppens nåværende aktivitetsnivå ikke kan opprettholdes med et driftsbeløp på kr. 25.000.- pr. år. Det finnes ikke Rådgivningsgrupper som er organsiert på tilsvarende måte som i Bærum, og derfor må driftsbeløpet vurderes ut fra hvilket aktivitetsnivå gruppen skal ha. Etter å ha fulgt gruppen fra etableringen høsten 1993 og frem til idag, mener jeg at driftsbeløpet bør heves til kr. 40.000 pr. år hvis Rådgivningsgruppen skal opprettholde dagens aktivitetsnivå, noe jeg mener er en forutsetning for å kunne fungere etter intensjonen med etablering av gruppen.
Overslag over tilrettelegger/sekretærs arbeidstimer pr år:
18 møter a’ 4 timer og ca. 2 timer til forberedelse/etterarbeid 100 timer pr. år
Møter i hovedutvalg, KKF osv. 15 timer pr. år
Kurs for medlemmene og andre lignende arrangementer 15 timer pr. år
Oppfølging av konkrete saker, f.eks. møter med område-prosjektet
på EHH, befaring i Sandvika bibliotek kulturmelding osv. 30 timer pr. år.
Møter i referansegruppen, referat og forberedelse 20 timer pr. år
Tilsammen 180 timer pr.år.
Forslag til driftsbudsjett:
Arbeidstimer 180 x 200 kr. 36.000.-
Enkel servering på møtene kr. 300.-
Porto kr. 1.000.-
Kontorrekvisita, kopiering, litteratur, info.materiell kr. 2.700.-
Tilsammen kr. 40.000.-
Lars Ole Bolneset
Spesialpedagogisk konsulent